I går streiket tusenvis av fagorganiserte. Store deler av Norge skulle lammes fordi fagbevegelsen ønsket å markere motstand mot regjeringens forslag til ny Arbeidsmiljølov.
Men hva er det egentlig ledelsen i fagorganisasjonene har oppfordret medlemmene sine til å streike mot?
I følge YS streikes det fordi «YS, LO og Unio mener forslagene flytter makt fra arbeidstakerne over til arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser.»
De har beskrevet økt mulighet for søndagsåpne butikker, økt mulighet for bruk av midlertidig ansettelse og større fleksibilitet i reglene for overtid som eksempler på at forslaget til ny Arbeidsmiljølov vil gjøre hverdagen vanskeligere og mer utrygg for folk flest.
Jeg får ikke dette til å henge sammen.
Det er ingen tvil om at vi trenger å modernisere Arbeidsmiljøloven. Dagens lov ble vedtatt for ti år siden, men store deler av loven stammer fra en tid da Norge så helt annerledes ut enn i dag. Både arbeidslivet og samfunnet for øvrig har forandret seg. Arbeidsmarkedet er mye mer dynamisk, færre industriarbeidsplasser og flere kunnskapsarbeidsplasser og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er stadig tettere.
Et godt eksempel på dette er turnusordninger. Mange i helsevesenet ønsker å erstatte gammeldagse turnusordninger med mer fleksible turnuser. Prøveprosjektene har hittil vist veldig positive resultater, både for ansatte og pasienter. Men sentralt i fagbevegelsen vil de ikke la lokale fagforeninger bestemme over egen arbeidstid. På Ladegården sykehjem i Bergen valgte de ansatte å melde seg ut av Fagforbundet for å kunne fortsette med en turnus de opplevde som bedre både for ansatte og beboere.
YS, LO og Unio mener tydeligvis at å gi lokale fagforeninger mer å si på egen arbeidsplass er feil. Å forhindre at makt flyttes fra ledelsen og ut til fagforeningenes egne medlemmer, mener ledelsen er verd å streike for.
Skremselspropaganda
Tilsvarende skremselspropaganda ser vi når det gjelder økt mulighet for midlertidige stillinger og mer fleksible regler for overtid.
Forslaget til ny Arbeidsmiljølov åpner ikke for mer bruk av overtid. Grensen for hvor mye overtid man kan jobbe pr. år er uendret. Det regjeringen foreslår er mer fleksibilitet, ved at grensene pr. uke og måned økes. Man kan med andre ord jobbe mer i hektiske perioder, men den totale overtiden blir ikke endret. Her driver fagbevegelsen med andre ord feilinformasjon.
Unge Høyre har på en god måte illustrert hvorfor fagbevegelsen tar feil også når de argumenterer mot de foreslåtte reglene for midlertidige stillinger, så jeg låner noen av deres illustrasjoner her.
Fagforeningene og venstresiden fremstiller økt anledning til midlertidige ansettelser som en trussel mot dagens faste arbeidsplasser. Regjeringens uttalte mål er å gjøre det lettere for mange av de 600 000 som i dag står utenfor arbeidsmarkedet å opparbeide seg erfaring og å gi dem en vei inn til fast jobb. Midlertidige stillinger, sammen med tiltak som lønnstilskudd og tilretteleggingsordninger, kan bidra til dette. Samtidig vil midlertidig ansettelse kunne være et mulig springbrett inn i arbeidslivet for mange unge som i dag er arbeidsledige og en måte å gjøre det enklere for bedrifter å tilpasse seg til kortsiktige svingninger i markedet og å tørre å ta sjansen på å utvide virksomheten med flere ansatte.
Når ledelsen i fagorganisasjonene fremstiller dette som en svekkelse av dagens faste arbeidsplasser, så snakker de mot bedre vitende. I Regjeringens forslag er det lagt inn klare begrensninger for å forhindre misbruk av ordningen. Eksempler på dette er tidsbegrensning (maks. 9-12 måneder), og forbud mot gjentatte midlertidige kontrakter og å erstatte én midlertidig ansatt med en annen. Faste stillinger skal fremdeles være hovedregelen.
Påstandene om at forslaget til ny Arbeidsmiljølov svekker stillingsvernet stemmer altså ikke. Dette bekreftes av at både tidligere sentrale fagforeningsledere og flere ungdomsorganisasjoner har kritisert streiken.
Man kan spørre seg hvorfor fagbevegelsene er negative til å gi unge mennesker og mennesker som i dag står utenfor arbeidsmarkedet en enklere vei inn i arbeidslivet. Er solidaritet noe som bare gjelder for de som allerede er «innafor»?
I stedet for å gå til en symbolstreik, så burde fagbevegelsen kommet med sine egne, konstruktive innspill til hvordan Arbeidsmiljøloven kan moderniseres. Hvordan gi de ansatte økt kontroll over egen arbeidshverdag? Hvordan gjøre veien inn i arbeidslivet enklere for de unge og de som i dag står utenfor? Hvordan legge til rette for at det blir enklere å skape nye arbeidsplasser i Norge? Vi kan ikke lenge bare gjøre mer av det som har vært prøvd i mange år – vi må få på plass nye tiltak og nye løsninger.