Sakslisten til gårsdagens kommunestyremøte var kortere enn vanlig, men det var absolutt noen spennende saker der denne gangen også. Jeg så spesielt frem til å debattere tilstandsrapporten for grunnskolen i Lørenskog, hvor det både var positive ting å trekke frem, men også en del utfordringer – først og fremst de faglige resultatene i Lørenskogskolen og det faktum at Lørenskog nå har landets desiderte laveste lærerdekning.
Men aller først – en liten statusoppdatering om mitt spørsmål til ordføreren om realisering av ny ishall i Lørenskog selv om det ikke blir noe OL i Oslo i 2022: Jeg var ganske forventningsfull, og ordføreren svarte da også at han var positiv til mitt forslag om å sette i gang arbeidet med å forsøke å få på plass en ny ishall i Lørenskog. Han ba rådmannen om å ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, så da er vi et steg videre! Hvis du ønsker å se og høre mitt spørsmål og ordførerens svar, så kan du ta en titt på kommunens nett-tv-arkiv – ca. 166 min. ut i sendingen.
Så over til tilstandsrapporten for grunnskolen: Rapporten viser at det er flere gode resultater å glede seg over i Lørenskogskolen, som f.eks. at skolene scorer bra på de aller fleste områdene i elevundersøkelsen som er gjennomført (som undersøker forhold som støtte fra lærerne, vurdering for læring, læringskultur, mestring og elevdemokrati og medvirkning). Her ligger Lørenskog i all hovedsak på eller litt over snittet for landet for øvrig, Akershus fylke og kommunegruppe 13 (dvs. store kommuner utenom de fire største byene) som er den kommunegruppen Lørenskog tilhører.
Samtidig er det flere ting å gripe fatt i. Noe av det som opptar Høyre og meg mest blant disse er de faglige resultatene. På svært mange av områdene så har Lørenskog heller ikke i år nådd målene når det gjelder andelen elever som ligger på laveste mestringsnivå og høyeste mestringsnivå – verken for 7. klasse og 10. klasse. For mange elever ligger på laveste nivå, og for få på høyeste nivå. Resultatene på de nasjonale prøvene er helt greie, men de kunne definitivt ha vært bedre. Lørenskogs elever ligger omtrent på landsgjennomsnittet, men lavere enn de sammenlignbare kommunene. Sammenligner vi oss med de beste kommunene i Akershus ligger vi til dels langt bak.
I tillegg opplyser rapporten om det er til dels store variasjoner mellom skolene. Vi ba derfor om informasjon brutt ned på den enkelte skole – nettopp fordi de ulike skolene har ulike styrker og svakheter. Dette får vi ikke. Det som er forunderlig er at vi ikke får all informasjon som kan gi oss den nødvendige kunnskapen om skolen for å kunne bidra til å øke kunnskapen i skolen. Og debatten ble mildt sagt underlig. Ap og SV fortsetter å tillegge oss meninger vi ikke har. «Høyre vil rangere og skape konkurranse mellom skolene», noe som er direkte feil. Høyre ønsker tvert imot å sette fokus på hvilke behov den enkelte skole har for å kunne tilby elevene en best mulig utdannelse.
Holdningen til Ap og SV er at det ikke er mulig for skolene i Lørenskog å bli best i landet, og kaller det «et urealistisk mål». Vi i Høyre mener ikke det er urealistisk. Vårt mål bør være å gjøre skolene i Lørenskog til landets beste. Skal man få gode resultater må man sette høye mål. Om vi ikke oppnår å bli best i landet, så skal skolene i Lørenskog ihvertfall bli så gode som det er mulig å få til.
Hvis du har lyst til å ta en titt på debatten – sjekk kommunens nett-tv-arkiv – klikk på sak ”Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret 2013-2014”. Kan være verdt noen minutter.
Et annet viktig punkt å gripe fatt i er lærerdekning i Lørenskog (antall elever pr. lærer). Her ligger Lørenskog nå helt sist blant alle landets kommuner, dvs. at vi har den aller laveste lærertettheten i landet – både på barneskolen og i ungdomsskolen. Vi har i mange år ligger helt i bunnsjiktet, nå er vi på bunnen. Dette kan vi ikke være bekjent av. Antall lærere pr. elev er selvfølgelig ikke alene en indikator på om vi tilbyr elevene en god skole eller ikke, lærernes kvalifikasjoner teller mye, men med såpass lav lærerdekning så betyr definitivt dette også noe. Det påpekes at vi i stedet har langt flere årsverk assistenter enn andre kommuner, men selv om assistentene gjør en god jobb i skolen så kan disse ikke erstatte godt kvalifiserte faglærere.
Her fikk vi imidlertid flertall for et forslag om å få en ny sak som vurderer bruken av assistenter i forhold til antall lærere i grunnskolen, og om en økning av antall lærere på bekostning av assistenter kan gi et bedre totalresultat for skolene og da spesielt for de elevene som har særskilte behov.. Den trenger vi, og forhåpentligvis vil den gi oss informasjonen vi trenger for å få en god diskusjon om hvordan vi kan bedre vår lærerdekning, hvordan assistenter skal brukes osv. i fremtiden.
Skolen er et av mine hjertebarn – dette kommer jeg nok til å komme tilbake til om ikke så altfor lenge.
(Posten er oppdatert.)